Forbudssoner
Naturvernområder hvor det er helt forbudt å fly drone, for å beskytte sårbart dyreliv og habitater. Kilde: naturvernforskrifter.
Datakilder
Dronesonekart for Norge
Alle dronebegrensninger i ett gratis kart: Luftfartstilsynets restriksjonssoner, NSMs sensorforbud, naturvernområder, kontrollert luftrom rundt lufthavnene og tettbebygde strøk. Uten innlogging, uten app.
Det interaktive sonekartet lastes her.
Ikke et operativt beslutningsgrunnlag. Kartet er planleggingsstøtte, ikke en godkjent kilde for flybeslutninger. Sonegrenser og regler endres. Sjekk alltid NOTAM og de offisielle kildene hos Luftfartstilsynet og Avinor før du flyr, og bekreft restriksjoner med ansvarlig myndighet.
Dette viser kartet
Sensorrestriksjon
Områder hvor sensorutstyr, inkludert kamera, er begrenset av hensyn til nasjonal sikkerhet. Kilde: NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet).
Dronerestriksjon
Permanente droneforbudssoner rundt sensitive steder som flyplasser, fengsler og kongelige eiendommer. Kilde: Luftfartstilsynet.
CTR / TIZ luftrom
Kontrollert luftrom og trafikkinformasjonssoner rundt flyplasser, hvor droneflyging krever ekstra aktsomhet eller klarering. Kilde: Avinor.
Avinor luftrom
Restriksjonssoner knyttet til innflygings- og avgangsprosedyrer nær kontrollerte flyplasser. Kilde: Avinor IPPC.
Under 300m
Naturvernområder hvor det er forbudt å fly under 300 meter høyde for å begrense forstyrrelse av dyreliv. Kilde: naturvernforskrifter.
Landingsforbud
Naturvernområder hvor det er forbudt å lande med drone, selv om gjennomflyging kan være tillatt. Kilde: naturvernforskrifter.
Tettbebygd område
Tettbebygde områder slik SSB definerer dem: hussamlinger med minst 200 bosatte og normalt under 50 m mellom husene. Veiledende kontekst, ikke en juridisk sonegrense. Kilde: SSB.
Hvor du kan fly drone i Norge, styres av flere regelverk samtidig: restriksjonssoner fra Luftfartstilsynet, kontrollert luftrom rundt lufthavnene, sensorforbud over skjermingsverdige objekter, naturvernområder med ferdsels- eller flygeforbud og egne krav over tettbebygde strøk. Ingen av dem er synlige fra bakken. Dette kartet samler dem i ett bilde, slik at du kan sjekke et sted på sekunder og se hvilke regler som gjelder før du planlegger et oppdrag.
Hva er en droneforbudssone?
En forbudssone er et område der droneflyging er forbudt eller begrenset gjennom regelverk. I Norge kommer begrensningene fra flere myndigheter samtidig. Luftfartstilsynet fastsetter droneforbudssoner. Avinor forvalter kontrollsonene (CTR) og trafikkinformasjonssonene (TIZ) rundt lufthavnene, i tillegg til egne restriksjonsområder publisert gjennom IPPC. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) forbyr fotografering og annen sensorbruk fra luften over skjermingsverdige objekter, i noen tilfeller selv der selve flygingen er lov. Naturvernområder kan ha ferdselsforbud, flygeforbud under 300 meter eller landingsforbud, som regel for å beskytte hekkende fugl og dyreliv. Tettbebygde strøk har egne krav i åpen kategori. Ett og samme sted kan ligge under flere av disse samtidig, og det er nettopp derfor et samlet kart er nyttig.
Slik bruker du kartet
Søk opp et sted eller naviger dit, og klikk hvor som helst i kartet for å se alle sonene som dekker punktet, sortert med den strengeste først. Nivåene følger en enkel skala: forbudssone betyr at flyging er forbudt, begrenset betyr at særskilte tillatelser eller vilkår gjelder, advarsel betyr skjerpet aktsomhet eller delvise begrensninger som høyde, og informasjon markerer kontekst som tettbebygde strøk. Bruk lagvelgeren til å rendyrke bildet, og del et utsnitt med mannskapet ved å kopiere adressefeltet, som bærer kartposisjonen. Det kartet ikke kan, er å gi deg lov til å fly: det viser de stående sonene, ikke midlertidige restriksjoner eller NOTAM, så sistesjekken skjer alltid mot offisielle kilder.
Rundt lufthavnene: CTR og TIZ
Luftrommet rundt hver norske lufthavn med lufttrafikktjeneste er enten en kontrollsone (CTR) eller en trafikkinformasjonssone (TIZ), og begge endrer hva en droneoperasjon har lov til. Hovedregelen er at du ikke flyr nærmere enn 5 kilometer fra en lufthavn uten avtale med den lokale lufttrafikktjenesten, og innenfor sonene gjelder egne høydebegrensninger og meldekrav. Sonene er store: i praksis dekker de de fleste norske byer med lufthavn i nærheten. Kartet viser sonegeometrien slik at du ser grensen før du planlegger, men klarering til å operere innenfor er en avtale med lufttrafikktjenesten, aldri et kartlag.
For kommersielle droneoperatører
For en kommersiell operasjon er sonesjekken starten på jobben, ikke slutten. Oppdraget trenger fortsatt en plan, en pilot med gyldige rettigheter, et luftdyktig fartøy, sjekklister og en logg som dokumenterer alt sammen i etterkant. Det er det UAV-Planner gjør: det samme sonekartet ligger inne i en plattform der oppdrag planlegges med posisjon, radius og høyde, flyginger logges som strukturerte data, og dokumentasjonen revisor eller kunde ber om er et filter og en eksport i stedet for en rekonstruksjon. Operatører velger UAV-Planner fordi sonesjekken, planen og dokumentasjonen slutter å være tre separate verktøy.
Datakilder og oppdatering
Sonene i kartet er satt sammen fra offisielle norske kilder: Luftfartstilsynet, Avinor, NSM, Miljødirektoratet og SSB. Datasettene bygges om med jevne mellomrom, og byggedatoen vises ved kartet, slik at du alltid vet hvor gammelt bildet er. Blir et datasett eldre enn 60 dager, flagger kartet det. Regn datoen som en del av svaret: et sonekart uten synlig alder inviterer til beslutninger på utdaterte data, og det er den ene feilen et planleggingsverktøy ikke kan gjøre. Finner du en feil eller en sone som mangler? Ta kontakt, så følger vi det opp mot kilden.
Datakilder
Sonedataene er satt sammen fra offisielle norske kilder og bygges om med jevne mellomrom. Hvert datasett har en byggedato som vises ved kartet.
- Luftfartstilsynet – droneforbudssoner
- Avinor – CTR/TIZ og IPPC-restriksjonssoner
- Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) – sensorforbudssoner
- Miljødirektoratet – naturvernområder
- Statistisk sentralbyrå (SSB) – tettbebygde strøk
Samme kart, koblet til driften
Dette åpne kartet er sonelaget fra UAV-Planner, plattformen der kommersielle operatører planlegger oppdrag, logger flyginger, kjører sjekklister og samler EASA-dokumentasjonen på ett sted. Sjekker teamet ditt fortsatt soner i ett verktøy og dokumenterer i et annet, er det akkurat det gapet UAV-Planner tetter.
Dronesonekart for Norge
Ofte stilte spørsmål
Er dronesonekartet gratis å bruke?
Ja. Kartet er gratis og krever verken innlogging eller app. Det er den åpne versjonen av sonelaget i UAV-Planner, driftsplattformen for kommersielle droneteam. At vi legger det åpent, er vår måte å vise hvordan plattformen virker på.
Kan jeg bruke kartet som operativt beslutningsgrunnlag?
Nei. Kartet er planleggingsstøtte. Det viser stående soner fra offisielle datasett med synlig byggedato, men det inneholder ikke midlertidige restriksjoner eller NOTAM. Sjekk NOTAM og de offisielle kildene hos Luftfartstilsynet og Avinor før du flyr, og bekreft restriksjoner med ansvarlig myndighet.
Hvor nær en lufthavn kan jeg fly drone?
Hovedregelen er ikke nærmere enn 5 kilometer fra en lufthavn uten avtale med den lokale lufttrafikktjenesten. Kontrollsonene (CTR) og trafikkinformasjonssonene (TIZ) i kartet strekker seg lenger og har egne høydebegrensninger og meldekrav. Sjekk alltid NOTAM før du flyr nær en lufthavn.
Hva er en sensorforbudssone?
Et område der Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) forbyr fotografering, filming og annen sensorbruk fra luften over skjermingsverdige objekter, for eksempel militære anlegg. Forbudet gjelder sensoren, ikke bare fartøyet: i noen soner kan du fly, men ikke gjøre opptak. Brudd straffeforfølges, så behandle disse sonene som absolutte grenser.
Kan jeg fly drone i naturvernområder?
Ofte ikke. Mange verneområder har ferdselsforbud, flygeforbud under 300 meter eller landingsforbud, særlig for å beskytte hekkende fugl, og flere strammes til i hekketiden. Reglene fastsettes per område i verneforskriften, så sjekk det konkrete området før du planlegger et oppdrag der.
Hvor ofte oppdateres sonedataene?
Datasettene bygges om med jevne mellomrom, og byggedatoen vises alltid ved kartet. Blir dataene eldre enn 60 dager, flagger kartet det og ber deg kontrollere mot offisielle kilder. Oppdager du en feil, ta kontakt, så følger vi det opp mot kilden.